Øyeblikk 2
De gikk fortere og fortere. De gikk litt fra hverandre. Dannet en slags halvsirkel rundt soldaten. De snakket lavt til hverandre. Mumlet uforståelige ord. Soldaten merker fortsatt ingenting. Snu deg. Du må snu deg. Det var som om soldaten kunne lese tankene mine. Han dro ut noe som lignet mistenkelig på ørepropper fra ørene, og snudde seg mot de berusede guttene. Huden var mørk brun, håret var kort og mørkt. Han fortrakk ikke en mine. Guttene mumlet ikke lengre. De ropte. «Nigger». «Svarting». «Du har ingenting å gjøre her. Dra til helvette.»
Soldaten stirret i bakken. Jeg hadde stoppet. Sto der bare å så på, observerte. Jeg må gjøre noe. Men hva kunne jeg gjøre. Med en høyde som så vidt hadde passert 160 centimeter og kroppsbygning som var halvparten så massiv som guttenes. Og de var tre. Jeg er bare en. Guttene begynte å handle mer fysisk. De slo, dyttet. Soldaten prøvde å komme seg unna. Han kastet et bedende blikk i min retning. Jeg satte opp noe jeg håpet var en medfølende, beklagende mine. Sakte snudde jeg på hælen, og gikk samme vei som jeg hadde kommet.
Soldaten stirret i bakken. Jeg hadde stoppet. Sto der bare å så på, observerte. Jeg må gjøre noe. Men hva kunne jeg gjøre. Med en høyde som så vidt hadde passert 160 centimeter og kroppsbygning som var halvparten så massiv som guttenes. Og de var tre. Jeg er bare en. Guttene begynte å handle mer fysisk. De slo, dyttet. Soldaten prøvde å komme seg unna. Han kastet et bedende blikk i min retning. Jeg satte opp noe jeg håpet var en medfølende, beklagende mine. Sakte snudde jeg på hælen, og gikk samme vei som jeg hadde kommet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar