høst

Høsten er så fin. Hvorfor? Den har noe ved seg. Fargene. Luktene. Kulden. Alt er så fint. Jeg føler meg fin når jeg vandrer rundt i de svarte bootsene mine med en tykk og god ullgenser, et stort skjerf og ullvotter. Gjerne i høstens fine farger; grått, oransje, vinrødt, mørkegrønt, sennepsgult og brunt. Klærne er finest om høsten. Å gå tur med hunden en sen høstkveld er også mye finere enn på en hvilken som helst annen årstid. Med røyk ut av munnen, litt gåsehud og fin musikk på øret, som Bon Iver, Kings of Convenience og Jose Gonzalez. Da er det ekstra fint å komme inn i varmen, tenne stearinlys, tulle seg inn i et mønstrete ullteppe og drikke kakao av en stor, oransje kopp. I tillegg er en sterk og trygg armkrok koselig å ha, gjerne kombinert med en fin film som Mannen som elsket Yngve. Den er så… høst.

Den fineste årstiden i året, høsten. Jeg tror jeg elsker den.